Sent i seng (eller tidlig er vel rett benevnelse når man legger seg sånn omtrent på den tiden man pleier å stå opp), og allikevel tidlig våken. Tre propeller hjemme og full fres hele ettermiddagen, gir deg god anledning til å kjenne på at alderen tynger og at nachspillformen ikke nødvendigvis er så god som i de harde gamle dager.
Fordelen er at man må fokusere det lille som er av energi på å overleve dagen, og ikke rekker å kjenne på at det er søndag. Vel, ihvertfall rekker man ikke å kjenne på det før ungene er lagt, huset fortsatt er ett katastrofeområde, og når da en svak følelse av ensomhet (som lett kan dyrkes stor til vanlig) sniker seg på så er du for sliten til å orke å reflektere over noe som helst.
I tillegg reddes du midt i den store mammakollapsen av våkne barn; når Øversteetasje trenger massasje på en forslått rygg, samtidig som Frøkentoårsådethøresihelenabolaget er dødtørst (og kun kan drikke vann av "dojaåbUtsfjaska", som tilfeldigvis er forsvunnet for øyeblikket) og Eldste våkner av mareritt, da er dagen gjort komplett.
Jeg noterer for meg selv: "Helt om natten=helt om natten", men har helt sikkert glemt det igjen til nesten dykk i rødvinen ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar