mandag 29. august 2011

Jeg, superkvinnen!

I løpet av ettermiddagen har jeg vært renholdsassistent, vaskeriansatt, barnepike, følgebil, kokk, servitør, leksehjelper, trener, tannlege, sykepleier, frisør, sjelesørger, bokbinder, massør, skuespiller og komiker.

Ja, rett og slett rene superkvinnen!

Ikke bare finnes vi, men vi er mange, og vi virker stort sett i det stille, så jeg tar på meg den ydmyke rollen å applaudere oss alle i kveld, verden ville vært ett langt tristere sted uten vår evigvarende omsorg og arbeidslyst ;)







.

søndag 28. august 2011

Helt om natten ...

Sent i seng (eller tidlig er vel rett benevnelse når man legger seg sånn omtrent på den tiden man pleier å stå opp), og allikevel tidlig våken. Tre propeller hjemme og full fres hele ettermiddagen, gir deg god anledning til å kjenne på at alderen tynger og at nachspillformen ikke nødvendigvis er så god som i de harde gamle dager.

Fordelen er at man må fokusere det lille som er av energi  på å overleve dagen, og ikke rekker å kjenne på at det er søndag. Vel, ihvertfall rekker man ikke å kjenne på det før ungene er lagt, huset fortsatt er ett katastrofeområde, og når da en svak følelse av ensomhet (som lett kan dyrkes stor til vanlig) sniker seg på så er du for sliten til å orke å reflektere over noe som helst.

I tillegg reddes du midt i den store mammakollapsen av våkne barn; når Øversteetasje trenger massasje på en forslått rygg,  samtidig som Frøkentoårsådethøresihelenabolaget er dødtørst (og kun kan drikke vann av "dojaåbUtsfjaska", som tilfeldigvis er forsvunnet for øyeblikket) og Eldste våkner av mareritt, da er dagen gjort komplett.

Jeg noterer for meg selv: "Helt om natten=helt om natten", men har helt sikkert glemt det igjen til nesten dykk i rødvinen ...






fredag 26. august 2011


Jeg elsker dama, stemmen, og at låten/teksten uten å være hverken klisseklassete elle sutrete går meg rett i hjertet!

Throw your soul through every open door
Count your blessings to find what you look for
Turn my sorrow into treasured gold
You pay me back in kind and reap just what you sow

søndag 21. august 2011

Evnen til å kjenne på livet ...

eller livets små gleder om du vil!

 De siste årene har jeg tatt meg selv i å gjøre mange rare ting, gråte av nasjonalsangen er bare en dråpe i havet i denne sammenhengen. Men også i å sette pris på de enkle gleder, og de vakreste små øyeblikk.

Ingenting smelter ett mammahjerte så fort som en liten kropp som bare hoppe opp på fanget selv om den har det så travelt at den er nede igjen før du får sukk for deg eller ett skikkelig rampeblikk sendt deg delvis skjult bak en lys lugg ...

Det er neppe noe som skaper større øyeblikkslykke enn å sitte stille i en krok mens man ser på det fantastiske samspillet mellom barna i leken, bare være observatør av den glede og rikdom de har i hverandre.

Man kan vanskelig føle en dypere ro enn man gjør vaglet opp i sengen sin omgitt av tre nydusjede prinsesser kledd i nattkjoler som er klare for nattaboka.

Jeg er for de enkle, men viktige, gledene i livet og nevner i fleng; ett glass vin, en liten sofalur, en kopp kaffe med verdens beste venninne,  en varm dusj helt alene , nyvasket sengetøy,  ny ikeakatalog (!) og friske blomster på bordet.

Og den intense følelsen av at hjertet ditt rett og slett svulmer over tanken på hvor "rik" du er på minner, kjærlighet, latter, vennskap og familie. Husk å ta deg tid til å nyte følelsen, på en helt alminnelig og ganske travel mandag, det er ett øyeblikk du aldri får tilbake!

fredag 5. august 2011

Ferien snart over ...

Og her råder det harde grep for å ta hånd om hverdagslivet igjen.

Man trenger ikke mange dager hos en pappa som liker å spise is, hos besteforeldre som synes du er verdens største underverk uansett hva du gjør, og hos en mamma som synes det er befriende deilig å slentre rundt til alle døgnets tider med få gjøremål og høyt kosenivå. Man trenger ihvertfall helt klart ikke mer enn 28 dager, før manglende ferierutiner er innarbeidet i barna som en absolutt nødvendighet.


Derimot føler jeg meg helt sikker på at vi kommer til å trenge mye mer enn 28 dager på å komme tilbake i fornuftig kosthold, til leggerutiner og til ikkekonstanttrassetilvioppnåralt nivå.









Og om  17 dager har jeg to skolestartere...