Jeg er tonedøv, virkelig, virkelig tonedøv, om jeg synger "Bæ bæ lille lam" så er det allikevel komplett umulig å gjenkjenne melodien. Allikevel lever jeg etter utsagnet "Skogen ville være uendelig stille om det bare var de beste fuglene som sang", og synger høyt og uklart til stadighet.
Som tidligere innlegg viser synger vi nattasanger, og dagens episode utspant seg altså under en slik seanse. Jeg sang "Blinke, blinke stjernelill", skjærende falskt, mens jeg lå ved siden av minstemor i senga. Hun snur seg til meg med tindrende barneøyne og sier "Du er så flink mamma, du synger så fint"
Jeg kan herved bevise at kjærligheten gjør døv, og dermed helt sikkert blind også!
Fri for idyll og hvite vegger
mandag 5. desember 2011
søndag 16. oktober 2011
Hvor er du?
Du som kan stryke meg på kinnet og si at jeg er fin.
Du som kan pakke dyna over meg i sofaen mens du forsvinner ut døra for å hente mat til meg.
Du som kan holde meg med selskap uten å kreve underholdning.
Du som er mannen i min søndag, hvor er du?
En ny søndag, en ny anledning til å skifte bloggadresse til noe i retning av "fri for opitimisme og sprudlende humør" ...
Du som kan pakke dyna over meg i sofaen mens du forsvinner ut døra for å hente mat til meg.
Du som kan holde meg med selskap uten å kreve underholdning.
Du som er mannen i min søndag, hvor er du?
En ny søndag, en ny anledning til å skifte bloggadresse til noe i retning av "fri for opitimisme og sprudlende humør" ...
mandag 29. august 2011
Jeg, superkvinnen!
I løpet av ettermiddagen har jeg vært renholdsassistent, vaskeriansatt, barnepike, følgebil, kokk, servitør, leksehjelper, trener, tannlege, sykepleier, frisør, sjelesørger, bokbinder, massør, skuespiller og komiker.
Ja, rett og slett rene superkvinnen!
Ikke bare finnes vi, men vi er mange, og vi virker stort sett i det stille, så jeg tar på meg den ydmyke rollen å applaudere oss alle i kveld, verden ville vært ett langt tristere sted uten vår evigvarende omsorg og arbeidslyst ;)
.
Ja, rett og slett rene superkvinnen!
Ikke bare finnes vi, men vi er mange, og vi virker stort sett i det stille, så jeg tar på meg den ydmyke rollen å applaudere oss alle i kveld, verden ville vært ett langt tristere sted uten vår evigvarende omsorg og arbeidslyst ;)
.
søndag 28. august 2011
Helt om natten ...
Sent i seng (eller tidlig er vel rett benevnelse når man legger seg sånn omtrent på den tiden man pleier å stå opp), og allikevel tidlig våken. Tre propeller hjemme og full fres hele ettermiddagen, gir deg god anledning til å kjenne på at alderen tynger og at nachspillformen ikke nødvendigvis er så god som i de harde gamle dager.
Fordelen er at man må fokusere det lille som er av energi på å overleve dagen, og ikke rekker å kjenne på at det er søndag. Vel, ihvertfall rekker man ikke å kjenne på det før ungene er lagt, huset fortsatt er ett katastrofeområde, og når da en svak følelse av ensomhet (som lett kan dyrkes stor til vanlig) sniker seg på så er du for sliten til å orke å reflektere over noe som helst.
I tillegg reddes du midt i den store mammakollapsen av våkne barn; når Øversteetasje trenger massasje på en forslått rygg, samtidig som Frøkentoårsådethøresihelenabolaget er dødtørst (og kun kan drikke vann av "dojaåbUtsfjaska", som tilfeldigvis er forsvunnet for øyeblikket) og Eldste våkner av mareritt, da er dagen gjort komplett.
Jeg noterer for meg selv: "Helt om natten=helt om natten", men har helt sikkert glemt det igjen til nesten dykk i rødvinen ...
Fordelen er at man må fokusere det lille som er av energi på å overleve dagen, og ikke rekker å kjenne på at det er søndag. Vel, ihvertfall rekker man ikke å kjenne på det før ungene er lagt, huset fortsatt er ett katastrofeområde, og når da en svak følelse av ensomhet (som lett kan dyrkes stor til vanlig) sniker seg på så er du for sliten til å orke å reflektere over noe som helst.
I tillegg reddes du midt i den store mammakollapsen av våkne barn; når Øversteetasje trenger massasje på en forslått rygg, samtidig som Frøkentoårsådethøresihelenabolaget er dødtørst (og kun kan drikke vann av "dojaåbUtsfjaska", som tilfeldigvis er forsvunnet for øyeblikket) og Eldste våkner av mareritt, da er dagen gjort komplett.
Jeg noterer for meg selv: "Helt om natten=helt om natten", men har helt sikkert glemt det igjen til nesten dykk i rødvinen ...
fredag 26. august 2011
søndag 21. august 2011
Evnen til å kjenne på livet ...
eller livets små gleder om du vil!
De siste årene har jeg tatt meg selv i å gjøre mange rare ting, gråte av nasjonalsangen er bare en dråpe i havet i denne sammenhengen. Men også i å sette pris på de enkle gleder, og de vakreste små øyeblikk.
Ingenting smelter ett mammahjerte så fort som en liten kropp som bare må hoppe opp på fanget selv om den har det så travelt at den er nede igjen før du får sukk for deg eller ett skikkelig rampeblikk sendt deg delvis skjult bak en lys lugg ...
Det er neppe noe som skaper større øyeblikkslykke enn å sitte stille i en krok mens man ser på det fantastiske samspillet mellom barna i leken, bare være observatør av den glede og rikdom de har i hverandre.
Man kan vanskelig føle en dypere ro enn man gjør vaglet opp i sengen sin omgitt av tre nydusjede prinsesser kledd i nattkjoler som er klare for nattaboka.
Jeg er for de enkle, men viktige, gledene i livet og nevner i fleng; ett glass vin, en liten sofalur, en kopp kaffe med verdens beste venninne, en varm dusj helt alene , nyvasket sengetøy, ny ikeakatalog (!) og friske blomster på bordet.
Og den intense følelsen av at hjertet ditt rett og slett svulmer over tanken på hvor "rik" du er på minner, kjærlighet, latter, vennskap og familie. Husk å ta deg tid til å nyte følelsen, på en helt alminnelig og ganske travel mandag, det er ett øyeblikk du aldri får tilbake!
De siste årene har jeg tatt meg selv i å gjøre mange rare ting, gråte av nasjonalsangen er bare en dråpe i havet i denne sammenhengen. Men også i å sette pris på de enkle gleder, og de vakreste små øyeblikk.
Ingenting smelter ett mammahjerte så fort som en liten kropp som bare må hoppe opp på fanget selv om den har det så travelt at den er nede igjen før du får sukk for deg eller ett skikkelig rampeblikk sendt deg delvis skjult bak en lys lugg ...
Det er neppe noe som skaper større øyeblikkslykke enn å sitte stille i en krok mens man ser på det fantastiske samspillet mellom barna i leken, bare være observatør av den glede og rikdom de har i hverandre.
Man kan vanskelig føle en dypere ro enn man gjør vaglet opp i sengen sin omgitt av tre nydusjede prinsesser kledd i nattkjoler som er klare for nattaboka.
Jeg er for de enkle, men viktige, gledene i livet og nevner i fleng; ett glass vin, en liten sofalur, en kopp kaffe med verdens beste venninne, en varm dusj helt alene , nyvasket sengetøy, ny ikeakatalog (!) og friske blomster på bordet.
Og den intense følelsen av at hjertet ditt rett og slett svulmer over tanken på hvor "rik" du er på minner, kjærlighet, latter, vennskap og familie. Husk å ta deg tid til å nyte følelsen, på en helt alminnelig og ganske travel mandag, det er ett øyeblikk du aldri får tilbake!
fredag 5. august 2011
Ferien snart over ...
Og her råder det harde grep for å ta hånd om hverdagslivet igjen.
Man trenger ikke mange dager hos en pappa som liker å spise is, hos besteforeldre som synes du er verdens største underverk uansett hva du gjør, og hos en mamma som synes det er befriende deilig å slentre rundt til alle døgnets tider med få gjøremål og høyt kosenivå. Man trenger ihvertfall helt klart ikke mer enn 28 dager, før manglende ferierutiner er innarbeidet i barna som en absolutt nødvendighet.
Derimot føler jeg meg helt sikker på at vi kommer til å trenge mye mer enn 28 dager på å komme tilbake i fornuftig kosthold, til leggerutiner og til ikkekonstanttrassetilvioppnåralt nivå.
Og om 17 dager har jeg to skolestartere...
Man trenger ikke mange dager hos en pappa som liker å spise is, hos besteforeldre som synes du er verdens største underverk uansett hva du gjør, og hos en mamma som synes det er befriende deilig å slentre rundt til alle døgnets tider med få gjøremål og høyt kosenivå. Man trenger ihvertfall helt klart ikke mer enn 28 dager, før manglende ferierutiner er innarbeidet i barna som en absolutt nødvendighet.
Derimot føler jeg meg helt sikker på at vi kommer til å trenge mye mer enn 28 dager på å komme tilbake i fornuftig kosthold, til leggerutiner og til ikkekonstanttrassetilvioppnåralt nivå.
tirsdag 26. april 2011
Sol ute, sol inne!
Til stor fryd for mor, de to store som gikk i sommerkjole og kun sommerkjole hele året om de fikk lov, og til Vesla sin store skrekk.
Vi kommer til døra, men der snur hun tusler bort i garderobekroken og henter seg jakke og lue, "må kle på mamma, må ha jakke og lue". Så der tusler vi fire nedover gaten, mor barføtt og med capribukse, snartskolejentene barføtt med kortermet sommerkjole og tights, og midt i blandt oss lille frøkentoårsådethøresihelenabolaget med strømpebukse, body, kjole, jakke og lue!
Og jeg kan nok ett år peke nese til alle de som mener at jeg må ta kranglekampen om barnas bekledning fra innerst til ytterst, hver morgen - året rundt. Man må ikke fjerne strømpebuksa før 17. mai, man kan ikke gå uten lue før i fellesferien, barn med lite klær på seg blir skikkelig skikkelig syke. Vi fikk litt sykdom i påskeferien, veldig høy feber og en streptokokkinfeksjon i halsen, hun var utslått i noen dager lille frøkentoårsådethøresihelenabolaget enda så godt hun selv passet på å kle på seg ..
Vi kommer til døra, men der snur hun tusler bort i garderobekroken og henter seg jakke og lue, "må kle på mamma, må ha jakke og lue". Så der tusler vi fire nedover gaten, mor barføtt og med capribukse, snartskolejentene barføtt med kortermet sommerkjole og tights, og midt i blandt oss lille frøkentoårsådethøresihelenabolaget med strømpebukse, body, kjole, jakke og lue!
Og jeg kan nok ett år peke nese til alle de som mener at jeg må ta kranglekampen om barnas bekledning fra innerst til ytterst, hver morgen - året rundt. Man må ikke fjerne strømpebuksa før 17. mai, man kan ikke gå uten lue før i fellesferien, barn med lite klær på seg blir skikkelig skikkelig syke. Vi fikk litt sykdom i påskeferien, veldig høy feber og en streptokokkinfeksjon i halsen, hun var utslått i noen dager lille frøkentoårsådethøresihelenabolaget enda så godt hun selv passet på å kle på seg ..
torsdag 14. april 2011
Ny vår, ny trampolinesesong..
Og det bringer meg over i de samme tankebaner som det alltid gjør, jeg er ikke rustet for trampolinehopping.
Ikke i år heller.
Jeg er nok ikke rustet for hoppetauleking heller, eller lange hostekuler, eller oppkastsjau. Ikke i år heller.
(Se Lars, både oppdatering og bilde! *hihi*)
Ikke i år heller.
Jeg er nok ikke rustet for hoppetauleking heller, eller lange hostekuler, eller oppkastsjau. Ikke i år heller.
(Se Lars, både oppdatering og bilde! *hihi*)
fredag 1. april 2011
En husmors harde hverdag!
Jeg hadde alle slags forutsetninger for å lykkes. Inni mitt hode hadde jeg alt på stell for en effektiv ettermiddag og kveld, en målsetning, en prioriteringsplan, en pauseplan og en helt klar visualisering av hvor fabelaktig det ville bli.Og i tillegg er huset mitt barnefritt i mange timer til.
Ja, jeg hadde alle forutsetninger for å lykkes, så kom jeg inn døra hjemme. Sank ned i dagsenga foran tven, med laptopen på fanget, og vips var klokken over 22.
Oppvasken står fortsatt på tørkestativet, kjøkkengulvet er fullt av smuler, badet flyter av klær som venter på en vask, tørkestativet bugner av tørre klær, gulvet bader i leker og vaskemaskina er fylt til randen av klær som bør henges opp.
Og her sitter jeg, i morgen er det en ny arbeidsdag, en ny dag til visualisering og planlegging, og en ny kveld til å teste min effektivitet.
Du finner meg nok her da også, lett henslengt i dagsengen foran tven, med laptopen på fanget, med oppvasken på tørkestativet, med kjøkkengulvet fullt av smuler, med badet flytende av klær, med tørkestativet bugnende av tørre klær, med leker over hele gulvet og en vaskemaskin som er på sin runde to fordi klærne ble sure. Vi sees kanskje da også?
Ja, jeg hadde alle forutsetninger for å lykkes, så kom jeg inn døra hjemme. Sank ned i dagsenga foran tven, med laptopen på fanget, og vips var klokken over 22.
Oppvasken står fortsatt på tørkestativet, kjøkkengulvet er fullt av smuler, badet flyter av klær som venter på en vask, tørkestativet bugner av tørre klær, gulvet bader i leker og vaskemaskina er fylt til randen av klær som bør henges opp.
Og her sitter jeg, i morgen er det en ny arbeidsdag, en ny dag til visualisering og planlegging, og en ny kveld til å teste min effektivitet.
Du finner meg nok her da også, lett henslengt i dagsengen foran tven, med laptopen på fanget, med oppvasken på tørkestativet, med kjøkkengulvet fullt av smuler, med badet flytende av klær, med tørkestativet bugnende av tørre klær, med leker over hele gulvet og en vaskemaskin som er på sin runde to fordi klærne ble sure. Vi sees kanskje da også?
Abonner på:
Innlegg (Atom)



