Jeg var så heldig å bli minnet om at jeg "eier" en blogg. En ganske stillestående sak riktignok. En lett kjedelig sak. En ærlig en. Noen ganger litt morsom, for meg. Noen ganger litt depressiv... Men i aller høyeste grad moden for en oppdatering.
Vi har også modnet. Det går ikke like ofte noen kuler varmt, og de små har vokst fra nattasanger. Tidvis tror jeg de har vokst fra den nesegruse beundringen av sin mor også. Men vi ER, og vi er fortsatt en firkløver. Vi mangler en god del på å havne i et interiørmagasin og vi kan fortsatt finne på å rope. Alle fire.
Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke aner hvordan jeg skal få vasket matbokser til neste dag, og noen ganger er jeg så full av energi at jeg danser mens jeg lager middag. Dansingen min er i grunn like dårlig som sangstemmen, så jeg er litt usikker på hvilken tilstand som egentlig er best for resten av huset ...
Vi er solskinn, og vi er torden! Men, vi er aldri midt på, og i følelseslandet "ingenting" ...
